Blåveispiken

Jeg er så veldig glad i gamle sanger, å synes det er så trist at de nesten aldri blir syngi.
Dette er en av di fineste sangene jeg veit om.

Blåveispiken

Jeg går og rusler på Ringerike,

de stille stier jeg gjerne går.

Da kommer mot meg en liten pike

en lubben unge på fem, seks år.

Hun bærer blåveis i sine hender,

den første hilsen fra vårens muld,

hun møter meg som en venn hun kjenner

og står og smiler så tillitsfull.

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

for hun har plukket dem nettopp nå,

så hvis jeg vil, kan jeg gjerne ta dem

si´r hennes øyne, de store blå.

Så god en gave har ingen gitt meg

som denne dunbløte barnehånd,

hun får no´n penger så hun kan kjøpe

til sine lokker et silkebånd.

Hun løper fra meg med smil i blikket,

hun danser lykk´lig på vårens vei,

hun løper fra meg men aner ikke

at det var hun som var god mot meg.

Tekst: Arne Paasche Aasen